|
Endelig julekveld! I året 1860. Lina og Jon har gledet seg en hel måned allerede. De har vært med på alt strevet til jul; hjulpet til med slakten og laget julepølse og sylte og syv sorter kaker, minst. I hele adventstida gjaldt det å være knipen på kosten, det nyttet ikke å mase om en aldri så liten julebakels en gang. Nå på selveste julekvelden, sitter de og eter og eter av alle de gode sakene, og er aldeles trinne over magene av flesk og fete kaker og rømme graut med flytende smør. ”Så spår vi i lysene,” er det en som roper. Både Lina og Jon synes det er litt uhyggelig. De skal spå om hvem som kommer til å leve lengst. men heldigvis brenner både Linas og Jons lys veldig lenge. ”Dere kommer til å bli like gamle som meg,” sier oldemor som er nesten hundre år. Så smelter far bly i en skje over lysene og heller det fort i vann. Skulle du sett så mange underlige figurer! Far sier at de betyr noe helt spesielt. Han spår om året som kommer og hva som vil skje med alle på gården. De yngste morer seg med å leke i halmen på golvet og ta ryggtak på hverandre. men etter en stund er mor sliten av alt ståket, og far sover nesten etter å ha fått den sterke juledrammen sin. Oldemor snorker høyt borte i senga.
”Jon,” sier Lina, og rister ham i armen. ”Du må ikke sovne nå. Midnattstimen er her. Husker du ikke hva vi bestemte oss for.” De lister seg ut av døra. Det er litt rart å stå ute på tunet julenatta. Det er så stille over alt. Månene lyser over hvit skog, og på himmelen i nord skinner en enslig stjerne. Julestaken med kornneket som er reist like ved låvebrua kaster en lang spøkelsesaktig skygge bortover snøen. Det knirker under støvlene når de går en hardstampete stien bort til stallen. Forsiktig går de bort til gluggen og legger øret inntil. ”Hører du noe,” hvisker Lina. ”Det er noen som snakker der inne,” hvisker Jon og fryser litt over ryggen. ”Men det er veldig lavt.” Så blir det helt stille. Det er nok riktig som oldemor sier likevel. I midnattstimen julenatta får dyra evne til å tale på menneskevis. Men hvis noen forsøker å lytte blir trolldommen brutt. De tar veien tilbake under månen. Da hører de én som klukker og ler. Rask som en vind piler en liten grå nisse mellom husene og forsvinner inn i stallen.
Lallas side er stengt. Du får ikke kopiere grafikk fra mine sider! |
