Julebaksten

Prestekona Hanna Winsnes og hennes kokebok fra 1845 er opphavet til de fleste av de 7 kakeslagene som finnes i de fleste norske hjem nå før jul. Allikevel er det gammel folketro som har vært utgangspunktet for resten av julebaksten.

I følge gammel folketro var julebaksen hellig. Dette gjaldt først og fremt brødet som det fulgte en spesiell velsignelse med. Man sparte derfor det beste og fineste melet til julebaksten. Der gårdsfolket bakte selv, var det gjerne husbonden som bakte brød mens kvinnene sto for kakebaksten. Ellers så var det ikke uvanlig at bakstekoner kom til gårds for å bake store mengder flatbrød og lefse. Lageret skulle holde til langt ut i vårknipa. 

Den store julebaksten foregikk helt innpå julefeiringen, under lefsetøyren eller kakelinna. Klenningen (som fikk sitt navn fordi man kliner smør, rømme eller eggerøre på) skulle holde seg my og fersk hele jula. Siden jula varer i 20 dager, var ikke det så helt enkelt. Samtidig var det en skam om julekakene tok slutt for tidlig.

De gode småkakene kunne man ikke bake før jernkomfyren ble vanlig rundt år 1900. Formkaker derimot kunne stekes i ettervarmen i den store bakerovnen, Det var også vanlig å lage smultkokte kaker, noe som heller ikke krever stekeovn.

Til alle kaffestundene i julehelgen smaker det godt med kaker. Ofte velger vi de sortene som mor og bestemor lagde, de sortene som vi føler at vi må ha. Selv om vi aldri baker småkaker ellers i året, så gjør vi det til jul. Pepperkaker er kanskje julebaksten fremfor noen. Å bake pepperkaker sammen med ungene skaper både en god stemning og gir en god lukt i hele huset.

Fra gammelt av het det seg at man skulle ha 7 slag med kaker til jul.

Back

Du får ikke kopiere grafikk fra mine sider!