|
Julegrønt Hjem og gudshus ble dekorert med grønne kvister lenge før den kristne julehøytiden ble innført. Folk trodde at de grønne grenene ville holde onde ånder borte, samtidig som de bar bud om at det snart kom en ny vår. De kristne overtok disse skikkene og på 1400-tallet var det vanlig at hvert eneste hus og hver eneste kirke var full av kristtorn, eføy, laurbær og andre grønne vekster. De grønne grenene over dører og vinduer ble brukt helt til juletreet overtok på 1800-tallet. Fortsatt pynter vi bord, vegger og dører med grønne grener, kranser og andre dekorasjoner. Kristtorn Kristtornbusken sto utenfor stallen der Jesus ble født. Historien forteller at det ikke fantes ett eneste bær på busken, de hadde fuglene forlengst spist opp. Julenatta skjøt busken igjen knopper. Før morgenen kom, var den full av både blomster og bær. De røde bærene har senere blitt symbol for Jesu blod, mens de tornete kristtornbladene skal være et symbol for Kristi tornekrone.
Misteltein På slutten av 1800-tallet dukket en helt spesiell skikk opp her hjemme, en skikk som er knyttet til misteltein. Misteltein er en eviggrønn busk som oftest snylter på rogn, hagtorn og epletrær. I England og Frankrike har den fra gammel tid vært dyrket og æret som en hellig plante fordi den er eviggrønn mens vertstreet mister bladene. Folk trodde det var treets sjel som overlevde i mistelteinen. Nå
har den fått asyl i flere trær. Mistelteinen er egentlig ikke
en parasitt selv om den lever på vann og næringssalter fra
vertsplanten. Planten har sugerøtter. Disse sugerøttene er
egentlig ikke er røtter, men senkere som den borer inn mellom
barken og veden. Forskjellige typer misteltein har sine
spesielle trær som favoritter. Fuglene
hjelper planten slik at den kommer til nye trær. Etter
blomstring danner planen gulhvite bær. Frøet ligger omgitt av
en seig og meget klebelig gele. Denne kleber seg til fuglens
nebb slik at den strever med å bli kvitt det ved å gni nebbet
mot tregreiner. På denne måten blir en ny misteltein sådd. Frøet
går også uskadd gjennom fuglemagen slik at det kan feste seg på
et tre. Denne grønne busken er i dag totalfredet i hele Skandinavia. Her i Norge vokser det nå misteltein bare rundt Oslofjorden. Mistelteinen du kjøper til jul er hentet fra sørligere strøk. spesielt fra Frankrike. Selv om mistelteinen har bær, må du ikke forvente å få frø til å spire på trær. Spireevnen varer knapt i fem dager og frøet må også har lys for å overleve.
Tidligere var misteltein en alminnelig plante og det er nok noe av årsaken til at grener av misteltein ble hengt opp inne i huset fra julaften og frem til helligtrekongersdag. Helst skulle dette skje der man ikke kunne unngå å passere under mistelteinen. Tradisjonen var nemlig at hvis en pike, ung eller gammel, ble stående et øyeblikk under mistelteinen, så kunne enhver ung eller gammel mann kysse piken midt på munnen. Skikken med mistelteinen og kyssingen stammer fra England og USA. Mistelteinen hadde lenge vært en av de planter man benyttet som julepynt i stuene. På 1700-tallet laget man så et fruktbarhetsritual rundt planten der de unge menn før jul dro ut i skogen for å samle misteltein som de kunne henge opp. Kvinner som ønsket å bli fruktbare i det nye året, kunne så stille seg under en av grenene. Fruktbare kunne de imidlertid ikke bli før de ble kysset av en ung mann. Samtidig måtte han ønske dem et godt og lykkelig nytt år og gi dem en av mistelteinens små, hvite bær som et lykkebringende minne om ritualet.
Sagnet
om mistelteinen I
sagnet om Balder hadde Frigg tatt alle trær og busker i ed på
at de ville beskytte hennes sønn Balder. Bare mistelteinen
glemte hun. Loke visste dette og av mistelteinens greiner lagde
han våpenet som den blinde Hoder drepte Balder med. Etter
Balders død lyste Frigg den lille planten i bann. Fredløs
vandret den fra mark til mark, men ingen ville kjennes ved den.
Endelig kom den til en gammel eik som ikke hadde hørt om
forbannelsen. Eika ga mistelteinen bolig i greinene.
Du får ikke kopiere grafikk fra mine sider! |
