|
Julegrøt "På låven sitter nissen med sin julegrøt". Ja, det vet alle som har vært barn. Det er ikke bare nissen som har kunnet kose seg med grøt på julaften... Grøten har trofast stått på de fleste familiers julebord helt siden man begynte å feire jul her i landet. Ikke minst har mandelen i grøten vært en viktig del av julemåltidet. Får du mandelen, blir det nemlig en ekstra gave til deg. Fra gammelt av ble det vanligvis spist byggrøt, havregrøt eller ruggrøt – alle kokes på vann. Samme ingredienser ble også brukt når man skulle koke grøt til jul og andre festligheter, men da skiftet man ut vannet med melk. Først sent på 1800-tallet begynte man å lage julegrøt av ris og kokt melk. Risengrynsgrøt kunne man ikke lage før risengryn var å få tak i til overkommelige priser. Denne grøten ble derfor ikke allemannseie før rundt år 1900. Risegryn ble lenge betraktet som ren luksus, ikke minst på landet. Mandelen i grøten Mange har tatt vare på tradisjonen med å gjemme en mandel i risengrynsgrøten på julaften. Den som finner mandelen i grøten, får en gave. Det er som regel en marsipangris, men det kan også være noe annet, for eksempel et juleblad. Tidligere fikk man ikke gaver. Til gjengjeld oppnådde man en spesiell gunst. Blant annet fikk man lov til å kysse den man ville på munnen eller man kunne få et spesielt ønske oppfylt. Mandelfinneren var en privilegert person for en kveld. Mandelen i grøten stammer trolig fra Frankrike. Der har man også i dag en tilsvarende skikk. 5. januar spiser man kongekaken hvor det er lagt inn en bønne. Den som finner bønnen, blir kveldens bønnekonge eller bønnedronning og får bestemme alt denne kvelden. Bønnen i kaka ble benyttet allerede på 1500-tallet. Ofte ble bønnen byttet ut med en sølvmynt eller en liten figur. Også den gang ble finneren utropt til konge ved at han ble satt på en stol og løftet tre ganger til værs under stor jubel. Alle reiste seg, skålte og ropte i kor : "Kongen drikker!" Ved bordet kunne man kun drikke når kongen bestemte det. Også resten av kvelden kunne kongen opptre som eneveldig hersker. Han kunne for eksempel tillate seg å kysse alle piker på munnen, slik vi kjenner det fra våre lokalt tilpassede mandelskikker her hjemme. Mandelen i grøten dukket imidlertid ikke opp før på 1800-tallet da mandler ble handelsvare. Slett ikke alle hadde råd til å kjøpe mandler. Dette er grunnen til at det tok sin tid før skikken ble vanlig ute på landsbygda. Da skikken først hadde slått skikkelig rot, hadde man helt glemt den opprinnelige ideen om at finneren skulle være konge for en kveld.
Lallas side er stengt. Du får ikke kopiere grafikk fra mine sider! |
