|
Julenek
Alle skal spise godt og ha det bra i julen – småfuglene også. Skikken med å sette opp nek er gammel, og kan opprinnelig ha vært et offer til Odin. Senere tror man julenekene kan ha vært satt ut for å blidgjøre grådige fugler og hindre disse i å ødelegge neste års avling. Man håpet at fuglene, i takknemlighet for at de fikk vintermat, ikke ville gjøre skade på sommeråkeren. Det var et godt tegn om fuglene kom i flokk og spiste godt. Spiste de ikke av julenekene, ville det bli uår og dårlig kornhøst. Fra gammelt av mente man dessuten at kornånden holdt til i kornet. Ifølge folketroen gjemte kornånden seg i de siste kornaksene under slåtten og det var derfor viktig å ta vare på disse stråene. På 1700-tallet ble det vanlig å samle de siste kornstråene og henge dem opp til jul. Det var viktig hvilke fugler som kom først til juleneket. Spurv, dompap og tertit bar bud om et godt kornår. Skjære og andre større fugler var derimot et dårlig tegn og disse ble derfor jaget før de fikk satt seg. De utroligste tolkninger ble gjort. Kom det en spurv i neket før man hadde fått opp stanga, var det et sikkert tegn på dødsfall i slekta!
Stanga til juleneket var viktig. juleneket skulle henge høyt og synlig, gjerne på en lang granstaur som raget høyt over stabburs- eller låvetaket. Var stanga lang, ville også kornet bli langt. Noen steder ble nekene plassert ved foten av låvebrua. Andre steder hengte man dem på veggen. Det hendte også at de ble hengt i trærne slik at fuglene kunne sitte på grenene under måltidet. Julenekene skulle henges opp på selve julaften. Det het seg at den som var sen med å henge opp julenekene, ble også sen med slåtten. Tidspunktet for selve opphengingen har det imidlertid vært stor uenighet om. Noen steder skulle nekene opp så tidlig at fuglene kunne spise frokost i dem. Andre steder ventet man til klokka 12 eller helt til man selv skulle spise julematen når mørket falt på.
Som med så mye annet i tidligere tiders julefeiring så skulle også oppsettingen av julenek markeres med en liten dram. Spikkebåndsdrammen er velkjent flere steder og mange dro fra gård til gård og spurte etter julenek for å få med seg denne lille oppstiveren. Julenekene fikk vanligvis stå oppe lenge utover vinteren, gjerne helt til snøen var borte eller til påskeaften. Vi har beholdt skikken med julenek. Grunnen er trolig fordi det er dekorativt med fuglenes. Maleren Kittelsen har dessuten bidratt til at småfugler i neket har blitt et klassisk julemotiv. Det er nok gråspurven som forsyner seg mest av godsakene, men det er den dekorative dompapen med sitt julerøde bryst (hannen) som har blitt selve "julefuglen"!
Du får ikke kopiere grafikk fra mine sider! |
