Juleøl

Øl hører til på det norske julebordet. Denne skikken skriver seg helt tilbake fra vikingtiden. Da ble naboer og slektninger samlet til drikkelag, som ble kalt juleblot, under offerfestene rundt vintersolvervet. Dette var en hellig gjerning og rusen ble sett på som overnaturlig og guddommelig. Juleblotet var til ære for Odin, Tor, Frøy og de andre hedenske gudene. De hedenske skikkene forsvant da Norge ble kristnet, men ølbryggingen fortsatte imidlertid. Å brygge øl har vært en viktig del av forberedelsene også til den kristne julefeiringen.

Ølet var faktisk så viktig i juletradisjonen at Gulatingsloven påla alle å brygge sitt eget øl til jul. Ifølge loven skulle ølet signes og drikkes for Kristus og Sankta Maria, for godt år og for fred. Dette skulle gjøres julenatta. Det var stor skam å ikke ha godt øl å by fram til jul. Man kunne dessuten få bot...

Heimebrygget maltøl var festdrikke og selve bryggingen ble derfor av mange betraktet som den mest høytidelige av alle juleforberedelsene. Selve bryggingen startet vanligvis et par uker før jul. Arbeidet med koret (maltet) var mannfolkarbeid, mens kvinnene ofte sto for selve bryggingen.

I ølet benyttet man mange slags tilsetninger. Humle hørte med, selv om det smakte både beskt og bittert. Einer var også vanlig. Andre frisket opp brygget med både sukker og sprit. Ølet skulle være så sterkt at når den tredje drakk, skulle den første kvede!

Bryggingen krevde god hjelp fra høyere makter. Arbeidet skulle starte på voksende måne og flo sjø, det ga både bedre og drøyere øl. Dessuten burde det helst ikke være nordavind. I sluttfasen av bryggingen skulle det både skrikes og skråles. På den måten trodde man at ølet ble sterkt. Jo høyere rop, jo sterkere øl. Man samlet derfor ofte både folk fra huset og naboer for å øke effekten.

Da ølet skulle over på kagger, skulle alle prøvesmake. Først alle i huset, deretter kom turen til naboene. Dette ble kalt oppskoka og var en liten høytid i seg selv. Oppskoka var selvskreven i nabolaget og det var en gammel skikk som ikke måtte brytes. Dette skjedde oftest på Tomasmesse, 21. desember. På denne dagen skulle grovarbeidet til jul være unnagjort og man kunne tillate seg en tur til nabo etter nabo for å spandere og bli påspandert nylaget juleøl.

Helt til vår egen tid er ølet blitt brygget etter de gamle regler og skikker. Selv om de fleste av oss i dag nøyer oss med å kjøpe øl til jul. så lever tradisjonen med eget juleøl fortsatt videre.

Back

Noe grafikk kommer fra Graphic Garden.

Du får ikke kopiere grafikk fra mine sider!