Julepresangen
Av Alf Prøysen

Og det er vesle Jensemann, han strever dagen lang,
han snekrer på no’ spennende som snart skal bli presang.
Nå er det bare kassebord, men gjett hva det skal bli?
Et sybord slik som mor vil ha, med mange skuffer i.
Det vil hun sikkert ha,
da blir hun sikkert gla,
og at det er en nyttig ting, kan ingen komme fra. 

Men bena er det verste, for når han får satt dem på,
så er de to for lange og de andre to for små.
Han sager av og sager av, til slutt så er det blitt
en kiste der hvor mor kan gjemme strikketøyet sitt.
Det vil hun sikkert ha,
da blir hun sikkert gla,
og at det er en nyttig ting, kan ingen komme fra. 

En kiste er jo vel så bra, bevare dere vel,
da er det bare lokket som han ikke kan få tel,
og etter som han høvler, ser han klart at det vil bli
et skrin der mor kan legge fra seg saks og broderi.
Det vil hun sikkert ha,
da blir hun sikkert gla,
og at det er en nyttig ting, kan ingen komme fra. 

Men så skal skrinet høvles fint og jevnes lite grann,
og den som jevner flittig, det er vesle Jensemann,
og etter som han jevner, er det opplagt at det blir
en eske der som mor kan gjemme brevark og papir.
Det vil hun sikkert ha,
da blir hun sikkert gla,
og at det er en nyttig ting, kan ingen komme fra. 

Nå skal han bare ta og høvle høyre siden her,
men etterpå så må han høvle venstre siden der,
og plutselig er esken blitt et lite fuglebrett
som mor kan ha ved vindu’ sitt med havregryn og fett.
Det vil hun sikkert ha,
da blir hun sikkert gla,
og at det er en nyttig ting, kan ingen komme fra. 

Og så er gaven ferdig, selv om langemann er blå
og tommeltott har plasterlapp, så fryder han seg nå,
for gaven ligger pakket inn, og gjett hva mor skal få,
ei spekefjøl som mor kan smøre skolematen på.
Det vil hun sikkert ha,
da blir hun sikkert gla,
og at det er en nyttig ting, kan ingen komme fra.

Lallas side er stengt.

Du får ikke kopiere grafikk fra mine sider!