|
Det er jul i en liten by i Tyskland tidlig på 1500-tallet. Maria og Hans har fulgt med faren bort til huset der skomakerne har sitt laug. Det har gått rykter om hva de kommer til å få se der inne, og de er så spente at de løper i bena på faren nedover hele gaten. ”Bare en liten titt,” sier faren strengt. ”Og så rett hjem etterpå.” Maria og Hans stiller seg tett inntil faren når dørene til gildestua går opp. Ååå, for et syn! Der står det. Treet! Pyntet med brennende lys og røde epler og små brød og silkebånd. Det lyser og skinner og er som et helt eventyr. Aldri har de opplevet noe lignende! ”Treet her er som livets tre i Paradisets have,” sier faren alvorlig. ”Eplene skal minne om den synden som kom inn i verden da Adam og Eva spiste av frukten, og de små brødene, oblatene, skal gi oss tro og håp igjen, og frelse fra synden. Akk ja,” sier faren og knepper hendene andektig. ”det er derfor vi har juletre.” Maria og Hans tenker verken på synd eller frelse der de løper gjennom gatene igjen og tilbake til sitt eget hus. ”Mor, mor,” roper de. ”Kan ikke vi også ha juletre?” Men moren rister på hodet. De som preker den nye troen og som kaller seg protestanter, de mener at julen bør bli en hjemmets fest, med juletre i stua. ”Juletrereligion” kaller folk det, de som holder seg til den gamle læren. ”Vi får vel vente enda noen år,” sier hun og tar brødet ut av ovnen. Maria og Hans gleder seg til Helligtrekongersaften, 6. januar. Da er det først opptog av stjernegutter gjennom gatene, og etterpå skal de få bli med far på julegilde i skomakerlauget og høste treet sammen med andre barn. men de kan ikke fri seg fra tanken om et skinnende juletre i hvert eneste hus i hele byen. Kanskje vil det bli slik, - en gang?
En bakgrunn kommer fra Helena. Du får ikke kopiere grafikk fra mine sider! |
