
Lucia

|
13.
desember er Lucia-dagen. I Norge har vi ikke de samme
tradisjonene som i Sverige. Jeg kan ikke huske noen markering av
Lucia-dagen i min barndom. Nå har det imidlertid blitt vanlig
å gå Licia-tog i barnehager, på skoler, på sykehjemmet og i
kirken.
Lucia-dagen
2000 var Ida terne i Grue Kirke. 1. klassinger fra 4 skoler var
samlet og det var en stolt gjeng bestående av Lucia, terner og
stjernegutter.
|
|


Hvem
var Lucia?
Historisk
sett var Lucia en helgen som led martyrdøden på Sicilia i det
tredje århundre. Etter tradisjonen heter det at
hun ble født år 283 i Syrakus på Sicialia . Hun var barn av
rike foreldre fra de høyere samfunnslag, men faren døde da Lucia
var ung, slik at det var derfor moren som tok seg av oppdragelsen.
Allerede
som barn avla Lucia evig kyskhetsløfte og ønsket å gi alt sitt
jordiske gods til omsorgen for de fattige, men hun fortalte ingen
om dette løftet. Da hun vokste opp til å bli en vakker, ung
pike, lovet moren henne bort til en fornem hedensk yngling. Lucia
lyktes i å utsette forlovelsen, mens hun ba til Gud om at han
måtte redde henne fra ekteskapet.
Moren,
som ble frisk igjen etter å a vært alvorlig syk, ga Lucia lov
til å leve ugift og gikk med på at hun kunne gi medgiften til
de fattige. Men den krenkede og sårede brudgommen anga Lucia som
kristen til keiser Diokletains stattholder, og hun ble dømt til
døden i 304. 200
år senere ble hun
kanonisert som helgen.
Lucia
minnes den 13. desember. Hennes fest feires som en lysfest i
årets mørkeste måned, og hennes minnedag er avmerket på den
norske primstaven. Sangen om Santa Lucia synges i mange
skandinaviske land og er fremdeles svært populær på Sicilia der
hun ble dyrket allerede ca. år 400..
I
en annen legende heter det at Lucia flere steder
skal ha vist seg på et lysende, ukjent skip som
kom med mat under hungersnød.

|
Lucia-dagen
13. desember
Vi
markerer Lucia-dagen til minne for helgenen Lucia. I Nord-Europa har
dagen vært feiret med en Lucia-skikkelse med lyskrans i håret, ofte i
spissen for et opptog av hvitkledde piker med lys i hånden.
|
|

Eldre
tradisjoner
Skikkelsen
oppstod i Tyskland etter reformasjonen og var protestantenes
erstatning for den katolske helgenen St. Nikolaus (som hadde
tilknytning til Jesu fødsel). Siden kom skikkelsen til Sverige, og
ble der på 1700-tallet satt i forbindelse med Lucia-dagen, som hadde
tradisjoner tilbake til svensk middelalder.
Ofte var det eldste datteren i huset som tidlig om morgenen kledde seg
ut som Lucia med lys i hånden og jaget vekk onde ånder inne og ute.
Senere kom servering av frokost, lussekatter.
I
Norge har dagen også vært kalt lussi-dagen (lusse-dagen), og
samtidig hatt sterk tilknytning til oppfatningen av 13. desember som
vintersolverv. Lussi-natt, lusse-natt eller lucie-natt var natten til
13. desember, Lucia-dagen. I norsk folketro oppfattet man denne natten
som årets lengste natt. Først da kalenderen ble revidert rundt år
1700, ble vintersolverv plassert på sin nåværende dato.
Lucia-natten var dessuten årets farligste natt, en natt fylt av
uro. Onde makter var på
ferde og oskoreia fór gjennom luften. Ordet ”Lussi-natt” har
utvilsomt tilknytning til både helgenen Lucia som lysbringeren og til
Lucifer i forbindelse med mørkets makter.
(Oskoreia
var overnaturlige vesener til hest som skremte folk. De tilhørte mørkets
makter som folk ville verne seg mot på årets lengste natt. Man mente
at oskoreia kunne bortføre både folk og fe og volde skade på
eiendom. Dette har antagelig sine røtter i hedensk tro om guden Odin
som på sin hest Sleipne ledet et følge av falne.)


Lucia
i nyere tid
I
nyere tid har Luciafeiringen ikke vært noen folkefest i Norden før
Stockholms Dagblad i 1927 fant på å velge en byens Lucia-brud ved en
skjønnhetskonkurranse. Lucia-opptog i institusjoner, skoler, barnehager
og lignende er etter hvert blitt en årviss tradisjon i Sverige, Norge,
Danmark og enkelte andre land.

|
Symboler
Lysene
i Lucia-kransen skal minne oss om kampen mellom lys og mørke. Det
brennende lyset symboliserer håpet.
Det røde båndet i kransen er kjærlighetens tegn.
Den hvite Lucia-drakten er til minne om den hvite kjortelen Lucia bar da
hun skulle brennes på bålet.
|
|

|
Santa
Lucia
Tekst
: Arvid Rosén
Svart
senker natten seg
i stall og stuer.
Solen har gått sin vei,
skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus
stiger med tente lys
Santa Lucia, Santa Lucia.
Natten
er mørk og stum.
Med ett det suser
i alle tyste rom
som vinger bruser.
Se, på vår terskel står
hvitkledd med lys i hår
Santa Lucia, Santa Lucia.
”Mørket
skal flykte snart
fra jordens daler.”
Slik hun et underfullt
ord til oss taler.
Dagen skal atter ny
stige av røde sky –
Santa Lucia, Santa Lucia. |

Back

Du får
ikke kopiere grafikk fra mine sider!