Lysstøping

Skikken med julelys skriver seg tilbake til det 4. århundre og til Byzanz. Langsomt kom skikken til Norge. Historien forteller at Olav Kyrre (1066-93) innførte skikken her i landet. I eldre tider var det vanlig å brenne julelys hele julenatten og hver kveld hele julen. 

I det gamle bondesamfunnet støpte man selvfølgelig lys, og disse skulle være ekstra fine til jul. Man støpte av talg fra dyrene. Det beste fettet gikk til matlaging og det dårligste til lys og såpe. Vekene ble tvinnet av et spesielt lysvekegarn. jo tykkere veke, desto bedre skinn, men også kortere brennetid. Den sparsommelige brukte tynne veker.

Først laget man de høye, hvite lysene som skulle pryde stuene under julefestlighetene. Senere ble lysene mindre og av dårligere kvalitet. Disse ble brukt til juletrelys og arbeidslys.

Som alt annet var lysstøpingen omspunnet av overtro. Karimesse, 24 november, var merkedagen for lysstøping. Det het seg at lysene ble finest hvis være var klart. Gråte skulle man heller ikke, da ville lysene renne. Lysstøperne måtte være glade og muntre slik at lysene ble vakre og ville brenne med klar flamme.

Det var dessuten viktig at lysene brant jevnt og fint, for måten lysene brant på fortalte noe om hva som skulle skje i det kommende året. Den som hadde det lyset som brant lengst, skulle for eksempel leve lengst. Dette var en av grunnene til at julelys ble laget med ekstra flid.

Husflidlaget her hvor jeg bor har de siste årene arrangert julemesse der barna har fått lov til å lage sine egne lys. Dette er noe som har vært veldig vellykket. Ungene synes det er veldig morsomt å dyppe lysene sine og se at de blir tykkere og tykkere. En annen ting er at det er veldig koselig å få lys som ungene har laget selv. Ulempen er jo at man nesten ikke klarer å brenne dem siden de er så fine ;o)

Back

Noe grafikk kommer fra Graphic Garden.

Du får ikke kopiere grafikk fra mine sider!