Julekveld hos musefamilien  
Av Alf Prøysen

    

Nå skal du få høre om en musefamilie som bor i en kjeller. Det er forresten de samme musene som du har hørt om i musevisa. Og du husker vel hvordan de hadde det om julekvelden? Musemor og ungene gjorde reint i krokene, og musefar pynta en gammel støvel med spindelvev og småspiker. Og så spiste de dropspapir og ei lita nøtt og lukta på fleskebiten. Etter på gitt de rundt støvelen og sang helt til ungene ble så trøtte at musefaren sa ”det er best vi tar en blund”.
Akkurat slik hadde de gjort det i år også, de tok hverandre i halen og dansa rundt, og musebestemora satt og gynget på poteten og synes det var moro. Men når musefaren sa at ”det er best vi tar en blund –” så slapp alle musungene halene på hverandre og svarte ”Nei!”
”Hva er det dere sier for noe?” sa musefar. ”Dette hører ikke med i musevisa, for når jeg har sunget ”best vi tar en blund”, så skal ungene legge seg mens pappa holder vakt!”
”Vi vil ikke!” sa ungene og gjemte seg bak gyngestolpoteten til musebestemora.
”Men hva er dette for noe tull!” sa musemor. ”Nå er vi jo ferdig med julekvelden, så se å komme i seng med dere!”
”Nei!” sa ungene og krabbet oppi fanget på musebestemora. Hun tok dem godt inntil seg og spurte : ”Hvorfor vil dere ikke sove nå da, gullungene mine?”
”Fordi vi vil opp i stua og gå rundt et orntli juletre,”  sa den største museungen. ”Jeg kikket igjennom mursprekken ved ovnen i kveld, jeg, og da så jeg et stort tre som skinte med mange lys.”
”Vi vil også se mange lys,” sa de andre museungene.
”Ja, ja,” sa musebestemora. ”Det kan være farlig å gå helt opp i stua.”
”De har lagt seg nå,” sa den største musungen. ”Kan vi ikke få lov da?”
Musemor og musefar visste ikke riktig hva de skulle si, men de greidde ikke å nekte ungene sine noe i kveld det var julekvelden.
”Vi får ta dem med opp en liten tur da,” sa musemor.
”Ja kom nå og gå forsiktig etter meg,” sa musefar.
Så gikk de. De smøg seg forbi tre ansjosbokser og to syltetøykrukker og en smørbutt.
”Gå forsiktig her,” sa musefar, ”nå må vi krype bak seks saftflasker. Er du med, bestemor?” sa han.
”Å, ja da,” sa bestemor. ”Bare gå dere. Nå har jeg ikke vært oppe i stua siden jeg var ei lita musejente, og det skal bli moro å se åssen det ser ut der oppe nå.”
”Ja, pass deg for fella,” sa den eldste musungen. ”Den står bak potetsekken.”
”Å ja da,” sa bestemor. ”Den sto der da jeg var lita musejente også, den, så den er jeg ikke redd,” sa hun og gjorde en flott sving rundt fella og oppover murveggen etter de andre.
”Å! Se det pene treet!” sa museungene da de krøp ut av hullet ved ovnen. ”Men hvor er lysene? Du sa det var lys, du?”
”Det var lys i kveld,” svarte den eldste musungen. ”Men nå er det mørkt.”
Så sto de og så på treet en stund, og plutselig ble det lyst! Og vet du hvorfor det? Jo, bestemora hadde kommet i nærheten av kontakten til de elektriske juletrelysene, som ikke var tatt orntli ut.
”Noe så nydelig!” sa alle musungene. Og musemor og musefar syntes også det var fint. De gikk rundt treet og så på alle kurvene og glasskulene, men ungene fant noe som var morsommere. De fant en lekebil som var til å trekke opp. Nå kunne jo ikke musungene trekke opp lekebilen, men den vesle gutten som eide bilen hadde trekt den opp og glemt det før han la seg. Så da musungene satte seg oppi bilen, begynte bilen å gå!
”Å, nei, å nei, dere må ikke holde sånt leven.” sa musemor.
”Det er så moro!” sa alle ungene, de kjørte rundt og rundt.
”Ja, men tenk om katta kommer da!” sa musefar.
Ikke før hadde han sagt det, så kom katta rett inn av døra. Musemor og musefar og bestemor skyndte seg inn i hullet ved ovnen, men ungene kom seg ikke ut av bilden. De kjørte rundt og rundt og var så redde som de aldri hadde vært før i sitt liv.

Katta sto på vakt ved treet, og hver gang bilen suste forbi, så hogg den kloa etter bilen, men den var for sein.
”Jeg trur vi får hoppe opp i treet, jeg,” sa den eldste musungen da bilen begynte å gå saktere og saktere, og akkurat da bilden stoppet, så hoppet alle musungene oppi treet og gjømte seg. En gjømte seg i en kurv, en annen bak et lys, den tredje hang og svingte på en glasskule, den fjerde rullet seg inn i en glitterlenke, men den eldste? Han satt øverst i toppen ved siden av stjerna og ropte ned til katta :

Fille-katte, fille-katte
ta oss hvis du kan,
fille-katte, fille-katte,
ta oss hvis du kan!
Men katta gjorde som den ikke så musungene i treet. Den karret borti bilen med labben sin og så på den :
”Jeg har ikke tenkt å ta dere, jeg ville bare leke med bilden, jeg.”
”Å, du bare skrøner,” sa den eldste musungen. ”Du tar oss sikkert med en gang vi hopper ned.”
”Ikke når det er julekvelden,” sa katta.
Så hoppet musungene ned igjen, og katta rørte dem ikke engang. Den sa bare :
”Skynd dere inn i hullet deres nå, for når julenatta er forbi, så er jeg like farlig igjen.”
Og musungene pilte av sted inn i hullet sitt. Der satt musemor og musefar og bestemora og ventet på dem.

Se også sangen "Musevisa" som handler om de samme musene :o)

Back

Du får ikke kopiere grafikk fra mine sider!