Julenissen

Historikk

 Mange opplever julenissen som julesymbol nummer en, selv om han har lite med julens budskap å gjøre, bortsett fra å bringe glede. Vi må ta turen helt tilbake til Romerriket for å finne den nissens opprinnelse :

På 300-tallet levde en biskop i Myra i Lilleasia – dagens Tyrkia – som het Nikolaus. Det vokste tidlig frem fortellinger og legender om denne mannen. Mest kjent er beretningene om Nikolaus som barnas beskytter.

Nicolaus døde 6. desember, og han ble snart kanonisert til helgen. Hans popularitet var stor. På 900-tallet begynte man i Europa å feire ”De uskyldige barns dag” 6. desember, og dagen ble feiret med prosesjoner til ære for Sankt Nikolaus. Det ble vanlig å la en skikkelse med skjegg i bispedrakt dele ut smågaver til ”snille” barn.

Det var hollandske immigranter som tok med seg sin ”Sinte Klaas” til Amerika. Her ble ”Sinte Klaas” opphavet til amerikanske ”Santa Claus”, som er blitt en kjempesuksess over hele verden.

Nissen i Europa og i USA

 Den europeiske julenissen bruker fortsatt ofte fotsid kappe – den siste rest av Sankt Nikolaus’ røde bispekappe. Den amerikanske ”Santa”, derimot, bruker røde bukser, sorte støvler og rød, kort jakke med hvite pelskanter og bredt, sort belte. ”Santa Claus” kjenner vi godt som en hvitskjegget bestefar trygt plassert i slede, med reinsdyr foran og en sekk full av gaver, mens han humrer ”ho-ho-ho” og flyr over nattehimmelen med stø kurs mot snødekte, små hus der han kan fire seg ned pipa og putte gaver i sokkene som barna har hengt opp ved peisen…

Den norske nissen

 Det norske ordet ”nisse” kommer fra navnet Nils, som er den nordiske utgaven av navnet Nikolaus. I Norge har vi et mer uklart forhold til nissen, siden vi ikke skiller skarpt mellom julenissen og den tradisjonelle fjøsnissen. Ettersom de heter ”nisse” begge to og dukket opp ganske samtidig på 1800-tallet i illustrerte magasiner, grodde de delvis sammen.

 På 1900-tallet har tradisjonen med nissen blitt forsterket. Kommersielle interesser for eksempel utkledde julenisser i forretninger,  nissefigurer i utstillingsvinduer og annen reklame har hjulpet godt til med å forsterke nissens posisjon i dagens julefeiring.

Fjøsnissen

Mange nordmenn holder hardnakket på at det er fjøsnissen som er den virkelige julenissen. Fjøsnissen, men sin røde topplue og vadmelsbukser, har hatt mange navn gjennom tidene – gardvord, haugkall, tunkall – og finnes i folketroen i flere nordeuropeiske land.

Fjøsnissen hører til samme familie som tusser, troll og annet småfolk. I gamle dager fantes det utrolig mange nisser. Nesten hver eneste gård hadde sin egen nisse. For bonden og hans familie betydde det svært mye å ha en vennligsinnet nisse på gården. Nissen sørget for at dyrene holdt seg friske og vekket opp tjenestefolket når de skulle ekstra tidlig opp om morgenen.

Nissen gjorde også mange skøyerstreker og han hadde magiske evner. Det hendte at han slapp løs alle kuene i fjøset. Av og til skremte han budeia med å slukke alle lysene for henne.

Men stort sett var nissen en skikkelig kar. Hvis han bare fikk godt stell, var han meget hjelpsom. Han hjalp budeia i fjøset og kjøkkenjenta med skuring og vannbæring. Ofte gjorde han dette mens hun lå og sov. Til gjengjeld måtte hun ikke glemme å sette ut en godbit til ham på torsdagskvelden og ikke minst på julekvelden. Da var skikken å sette ut både grøt, øl, kaker og andre godsaker. Nissen var nok kresen, men hvis han var i godlune og maten smakte, spiste han gjerne fatet tomt.

Nettopp julegrøten er det eneste som knytter folketroens lille, grå fjøsnisse til julen.

Hvor bor nissen?

Hvor julenissen (Nils?) egentlig bor, er fortsatt et uavklart spørsmål. Teoriene er mange : I fjøset, stallen, på låven, Nordpolen, i Norge, Drøbak, Amerika, Rovaniemi – eller kanskje Tyrkia?

Back

Noe grafikk kommer fra Graphic Garden.

Du får ikke kopiere grafikk fra mine sider!