Alle vet at vi feirer jul fordi Jesus ble født. Allikevel er det med julen som så mange av de andre høytidene, festen og feiringen har forbindelseslinjer til så vel hedenske som kristne tradisjoner.

Da kirken på 300-tallet ”bestemte” at Jesu fødselsdag skulle feires den 25. desember, var det neppe tilfeldig at denne datoen ble valgt. Etter den julianske kalender var denne datoen solvervsdagen og ifølge romerne var dette fødselsdagen til solguden Sol Invictus. Det ble derfor arrangert solfest med bål og sirkusleker. Ved å slå sammen denne festen med en kirkelig feiring av Jesu fødslesdag, fikk kirken kristnet en hedensk tradisjon uten at folk måtte gi slipp på en godt etablert fest.

Også i Norden var grunnlaget for den kristne julefeiringen en hedensk fest : Det store midtvinterblotet. Denne festen er blitt forklart både som en fruktbarhetsfest knyttet til det nye året som skulle komme og som en solfest for å feire at solen ”snudde” (vintersolverv). Kanskje var det begge deler. Uansett var det en stor fest, men bloting (ofring) og store drikkegilder. I en overgangsperiode fortsatte man med midtvinterblotet samtidig som man snuste på kirkens variant av høytiden.

Selv om de gamle hedenske gudene etter hvert måtte vike og landet ble kristnet, lot det seg ikke gjøre å slette alle spor etter den hedenske julefeiringen. En del av skikkene knyttet til festen ble beholdt, men nå ble de forklart ut fra et kristent ståsted. Navnet ”jul” er i seg selv et minne fra våre forfedre. Jól var den norrøne betegnelsen på midtvinterfesten.

Det er ikke bare navnet som er rester etter våre forfedres jólefeiring. mange av de gamle juleskikkene er knyttet til folketro, og grunnlaget for folketroens ideer og forestillinger fører oss tilbake til hedensk tid. Troen på overnaturlige vesener er et fremherskende trekk i folketroen : Nisser, julesveiner og kornånden (knyttet til juleneket).

Jeg har egen side der du kan lese om nissen. Du kan lese om julenek og kornånden på siden med julesymboler.

Når det gjelder julesveiner så var det avdøde forfedre som gjestet gamle tomter i julen for å forsikre seg om at alt var i orden. På julaften var det tidligere skikk at man lot lysene brenne og maten bli stående på bordet slik at julesveinene kunne få bevertning. For at disse skapningene skulle ha et sted å sove, lot man sengene stå tomme og man fant seg et annet sted å sove. På den måten fikk man skikken med julehalmen. Dette er halm (helst av rug) som ble bredt utover gulvet som soveunderlag på julenatten for både familien på gården og alle tjenerne. Det var ikke uvanlig at de tilbrakte flere netter i julehalmen. Skikken med julesveinene og julehalmen forsvant på slutten av 1800-tallet.

Back

Grafikken kommer fra Country Patch Collections og Graphics by Grace (the page is closed).

Du får ikke kopiere grafikk fra mine sider!