Jeg møtte John i 1987. Da nyttårsaften nærmet seg, fortalte han at han alltid hadde ønsket å feire nyttår på toppen av et berg med utsikt over hele Kirkenær. Jeg synes det var en fin ide og vi fant et fint sted og var der noen dager i forveien og ordnet med skikkelig tyrived slik at alt skulle være klart. Da vi hadde spist middag og det ble kvelden, gikk vi oppover i skogen sammen med hunden min. Da klokka var tolv, satt vi sammen ved et bål langt til skogs, grillet pølser, drakk kakao og så utover alt fyrverkeriet på Kirkenær. Dette var en herlig opplevelse.

Et vennepar av oss synes dette var en fin ide og vi var på samme sted sammen med det venneparet nyttårsaften de to neste årene. Det fjerde året var jeg høygravid og det er jo ikke noe særlig å stampe oppover til toppen av et berg i dyp snø når man er høygravid :o) Ja, for det var slett ingen oppkjørt vei til plassen hvor vi holdt til. Vi måtte gå i snøen og det var ganske tungt. 

Jeg har aldri hatt det så koselig noen nyttårsaften som nettopp de tre årene vi var langt til skogs. Ekstra spesielt var det da jeg og John var helt alene i skogen vår første nyttårsaften sammen :o)

Vi feiret nyttår sammen med en vennegjeng i flere år. Vi brukte da å være hos hverandre på omgang og vi bestilte mat som vi alle spleiset på. Det brukte da å være ca. 15 stykker, både barn og voksne. 

De siste årene har imidlertid jeg, John og ungene vært hjemme hos oss selv og vi har kost oss samme bare vi fire. Når man bor i et byggefelt og har hund, så er det greit å være hjemme med han når fyrverkeriet starter...