Nyttår
 

Årets første dag i den gregorianske kalender (fra år 1582) er 1. januar. 

Historie For oldtidens egyptere, fønikere og persere begynte året ved høstjevndøgn, og for grekerne frem til 400-tallet f.Kr. ved vintersolverv. I den gamle romerske kalender var nyttår 1. mars. I tidlig middelalder var Marias budskapsdag, 25 mars, nyttår. Den gregorianske kalenders fastsettelse av 1. januar som nyttårsdag ble fulgt av Skottland 1660, Tyskland og Danmark-Norge 1700, Storbritannia 1752, Sverige 1753 og Sovjet-Russland 1918.

Gamle tradisjoner og overtro

Mye overtro knyttet seg til nyttårsaften fra gammelt av. Dette var dagen hvor man kunne gjøre spådomskunster og på den måten få vite hva som kom til å skje i det nye året. En måte var å smelte bly og lese fremtiden ut av den stivnede klumpen.

Da, som nå, våket man inn i det ny året, og det med en viss engstelse. Ikke før det var gått en stund etter tolvslaget, kunne man være sikker på at dommedag ikke kom med dette nyåret heller. Den som var ekstra modig gikk årsgang. Det innebar at han besøkte helst tre kirker ved midnattstid og blåste i nøkkelhullet på kirkedøren. Etter dette ville han få kontakt med overnaturlige og både få se og høre om det som skulle skje i løpet av året - det gledelige og det sørgelige.

Nyttårsdagens forløp var avgjørende for hvordan det nye året skulle bli. Det var for eksempel ikke bra at den første man møtte var et kvinnfolk, det skulle helst være en kar. Betydningen av det første var i det hele tatt stor.

På de aller fleste steder ble det nye året skutt inn (eller det gamle skutt ut). Dette bunnet også i overtro. Et skudd i hver himmelretning ville holde onde ånder borte.

Å spise et eple på nyttårsmorgenen var bra mot sykdommer.

Til slutt vil jeg sitere Alf Prøysen (1914-70: 

Nyttårskvellen skulle dom sitta oppe tel klokka vart tolv og sjå på fjernsyn, men så vart det no gæli med lydkvaliteten så dom la seg likeså godt og hørde itte en gong at det var fyrverkeri oppi Åsbygden.

Du får ikke kopiere grafikk fra mine sider!