Familien Piggsvin
Tekst av Ursula Beckert. Oversatt av Mette Barth

Det er sommer og grytidlig morgen. I det solen står opp, legger familien Piggsvin ut på en morgentur for å få seg litt mat i kroppen. Det kan nok smake med noen saftige insekter etter en lang natts søvn! Står du helt stille, møter du kanskje det lille følget på vei gjennom parken. Først går far, rett etter ham kommer mor, og bak henne på rad og rekke fire runde, små nåleputer – det er barna.

En slik utflukt er jo alltid herlig! Luften er frisk nå i solrenningen, det rasler og tasler av alle skumringsdyrene som enda er ute på jakt. Men farer truer også. En rev legger merke til at det er noe som rører seg borte i engen. Den sniker seg nærmere med svingende hale, men piggsvinfar har kjent lukten av reven allerede. På et blunk ruller han seg sammen til en strittende nålepute, et signal til de andre om å gjøre det samme. Reven skjønner snart at den munnfullen er lite god, og lunter videre en annen vei.

Ikke før er faren over for piggsvinene, før en liten hund kommer snusende. Dermed er det bare å gjøre seg til en piggete kule igjen! Hunden snuser nysgjerrig på dem, men de ligger helt musestille. De er ikke noe leketøy for en hund. Hvis han prøver seg, får han bare snuten sin full av pigger! Etter en stund skjønner hunden at piggsvinet ikke har lyst på å leke og dermed vimser han videre.

  Piggsvinfar følger et hagestakitt til han finner et hull i gjerdet. Han går med snuten til værs. Hvor kommer den fine duften fra? Den lille piggsvinkroppen syns knapt i det høye gresset, der han nysgjerrig traver dit nesen fører ham. Piggsvinmoren følger hakk i hæl med de små ungene som en hale etter seg.

”For et hell”! I denne hagen står en breddfull skål med melk! Den er til oss, jeg har smakt slikt før!” sier far og inviterer sin familie til et herlig måltid. De slikker den søte melken i seg og blir gode og mette, men så må de skynde seg i vei. Et fremmed piggsvin dukker opp. Han snøfter høyt.

 Det er jo uhørt, han kommer løpende til, og fnyser av raseri som om han vil si : ”Kom dere vekk, dette er privat! Dette er mitt område!” Piggsvinfar blir dyttet og skjøvet og puffet enda kraftigere. piggsvinmor tar med seg alle de små og skynder seg på korte bein.

Endelig er oppgjøret over, og familien Piggsvin kan marsjere videre sammen. På en liten lun plass med noen steiner og litt mose, tar de en liten hvil. Ungene får patte på moren, og imens lar de solstrålene varme opp pelsen. Det liker piggsvinfar også, han kryper opp på en solvarm stein for å varme magen sin.

Det er ganske farlig å være piggsvin, særlig når de er nødt til å krysse en bilvei. Da er det ikke engang noen hjelp i piggefrakken som beskytter dem så godt i andre sammenhenger. Da gjelder det at alle som kjører bil tar det rolig og er ekstra oppmerksomme når de passerer gjennom parker, hager og skogområder. På den måten kan vi kanskje redde piggsvinene fra å bli utryddet.

Snart går det mot den kalde tiden av året. Da må piggsvinene gjøre seg klare til å gå i dvale. piggsvinene er nøye med å finne et lunt og godt sted til vinterhi. Det kan være inne i en hul stubbe, under røttene til store trær, eller i store groper fylt av vissent løv. Der samler piggsvinet sammen en masse tørt gress og løv. Tykk og velnært etter sommeren ruller det seg sammen til en kule. Sånn vil det ligge i dypeste søvn, helt til det blir varmt i været igjen. I et slikt beskyttet hi vil det sikkert overvintre trygt, selv om det skulle bli kuldegrader.

Back

Tusen takk, Lillian, for at du delte denne herlige teksten med meg :o)

Du får ikke kopiere grafikk fra mine sider!