En vandrehistorie om pinnsvinet
Etter Inger Næss

Mange historier og eventyr er svært gamle. De er blitt fortalt til stadig nye mennesker. Folk som har reist, har spredd dem til mange land. Slik kan historier leve i hundrevis av år blant folk i flere verdensdeler. En slik historie fortalte den romerske forfatteren Plinius for over 2000 år siden :

Pinnsvinet samler mat om vinteren ved først å rulle seg i nedfallsfrukt, forklarte han. – Deretter bærer det frukten til hiet på de spisse piggene.

I hele Europa og deler av Asia kan vi finne igjen denne historien – både i gamle og ganske nye bøker. Det er en fin historie. Men den er ikke sann for det. For det første samler ikke pinnsvinet mat. Det spiser maten der det finner den. Pinnsvinet ville dessuten ikke klare å feste frukt på piggene eller å ta den av igjen.

Den som fortalte historien første gang, har kanskje sett et pinnsvin som tilfeldigvis har fått et blad eller en drue i pelsen. Det er ganske utrolig at så mange har trodd på historien i så mange år. I 2000 år har de trodd at historien var sann, uten å undersøke selv hva pinnsvinet egentlig gjør.

Og undersøkte de hva pinnsvinet lever av, ville de få vite at pinnsvinet ofte tusler omkring om kvelden og natten i hager og parker på leting etter mat. For det meste lever pinnsvinet av insekter og andre småkryp. Men det kan også spise hoggorm, frukt og bær. I vintermånedene klarer det seg uten mat ved å tære på fettet det har lagret i kroppen.

I alle fall har ikke pinnsvinet lagret noe nedfallsfrukt på piggene sine. Det er en helt annen historie.

Back

En bakgrunn er laget av meg.

Du får ikke kopiere grafikk fra mine sider!