Blåveis
Blåveis kan også kalles blåsymre
Latinsk navn : Anemóne hepática
Blåveis
er godt kjent for de fleste. Den har blå blomster
som kommer i mars eller april. Bladene til
blåveisen er læraktige, trelappede og de er
grønne hele året. Blomsterknoppene blir klare om
høsten og trenger bare den første, varme
vårsola for å utvikles.
Blåveisen står på samme sted vår etter vår. En
blåveisplante kan være flere hundre år gammel! Blåveisen sprer
seg veldig sakte. Det er dette som er grunnen til at den er fredet
mange steder. Blåveisen spres kun med hjelp av frø. Plukker vi
alle blomstene eller graver dem opp, blir det ingen fornyelse av
blåveisen.
Rundt blåveisplantene er det bestandig mange maur.
De leter etter blåveisfrø som de bærer hjem til tuen. På hvert
frø sitter det en liten fettklump, som er noe av det beste mauren
vet. Når mauren har spist fettklumpen, kaster den frøet. Mauren
får mat av blåveisen, og blåveisen får hjelp av mauren slik at
den kan spre seg til nye voksesteder!
Tidligere
var det vanlig at barn spiste de første blåveisblomstene de fant
om våren. De skulle på denne måten få vern mot orm eller de
skulle få tre ønsker oppfylt.
Den
gamle urtemedisinen baserte seg på signaturlæren, som bygger på
at plantenes form og farge røpet hva de kunne brukes til eller
mot. Leverlignende blader gjorde at planten ble brukt som medisin
mot leverlidelser. Hepática betyr lever.
Du
har kanskje sett at ikke alle blåveiser er like blå? Noen er
faktisk knallrosa og andre er hvite. Det blir hevdet at
voksestedet bestemmer fargen, men det er faktisk genetiske
forskjeller som avgjør fargene. Du kan finne hvit og blå
blåveis så tett inntil hverandre at de kunne vært en og
samme plante!
Back
Bildet
av blåveis er tatt av meg.
Du får
ikke kopiere grafikk fra mine sider!
