Liten Ballade
av Inger Hagerup  

I store, hvite blondekraver
står hvitveisflokken tett i tett,
imens en veldig humle raver
omkring dem gretten og forett.

 Den kom fra søte sammenkomster
hos epleblomst og tusenfryd.
Nå er den luta lei av blomster,
forkynner den med arrig lyd.

 Og slike hvitveis i det grønne
som nesten ikke lukter vår,
hvem kan begripe eller skjønne
hva de skal stå og blomstre for?

 Men hvitveisflokken slår med nakken
som små uskikkelige barn :
Han tror han eier hele bakken,
den dumme, tykke humlefar’n!

 Så sprer de sine grønne blader
som knapt nok rekker dem til kness
og står i pikeskolerader
og knikser i det korte gress.

 Inn mellom bena på dem kryper
en dydig og aktverdig maur,
av disse litt fortrykte typer
som bærer seg i hjel på staur.

 En alvorsmann som strir for føden
og ikke vet hva blomster er.
- Den vimser flittig rett mot døden,
en frosk som lurer ganske nær.

 Men humlen snurrer rundt i latter
av maurens grufulle bekomst.
Og plutselig så får den atter
en ny og veldig tørst på blomst.

 Og hele hvitveisflokken kniser
fornøyet opp mot himlens blå.
------------
Tragedien med mauren viser
at dyden lønnes så som så.

Back

Noe grafikk kommer fra Irene.

Du får ikke kopiere grafikk fra mine sider!