|

Om
våren
av
Halldis Moren Vesaas
No
brusar bekk, no glitrar elv,
og
fossen ropar ør,
så
bjørkene på stranda skjelv
og
rister sine slør.
Det
sit ein fugl i kvart eit tre
og
syng av hjartans trong.
Når
sol går opp, når sol går ned,
er
verda full av song.

Det
gror i snøvåt, solvarm jord,
det
grønkar i kvar krå.
Stutt
tid har våren her i nord,
så
han må skunda på.
Snart
blømer alt, frå blåe hav
til
opp mot steingrå tind,
for
kvar ein lovnad våren gav
skal
sommaren fri inn.
Back

Du
får ikke kopiere grafikk fra mine sider!
|