Vårvise
av Thorbjørn Egner

 Jeg gikk meg ut i skogen
en vårdag i april,
og på en liten stubbe
tok jeg meg en liten hvil.
Der satt jeg musestille
og hørte våren spille.
Det klukka mellom stein og strå
av tusen bekker små.
Og lerka sang så lett og glad
høyt oppe i det blå.

Og like bortved snøen
stakk hestehover opp,
og vinka opp mot sola
med sin lysegule topp.
Og på ei lita tue
satt harepus og frue.
De pussa seg og pynta seg
som alle harer må.
Og harefrua hadde alt
tatt sommerkjole på.

Og under fururota
der strevde to små mus.
De hadde tenkt å gifte seg
så snart de fikk seg hus.
De grov og grov iherdig,
og snart var huset ferdig.
Men oppi treet satt
en ensom fluesnappermann.
Han hadde ikke funnet seg
no’n kone ennå han.

Og rundt i hele skogen
det lyste blått i blått,
og hver ei lita tue var
et lite blåveis-slott.
Men mellom noen busker
går Mikkel rev og lusker.
Han vil vel ha en haresteik
å mette magen med,
men harepus og frua hans
de vil nok ikke det.

Og i den bratte ura
der bjørnen har sitt hi,
kom bamsen fram og lurte på
om vinter’n var forbi.
Han klødde seg på haka
og gjespet så det knaka,
så gikk han bort og
krafset i seg blåbær fra ifjor.
Men jeg ble redd og spang av sted,
for bjørnen var så stor.

Back

Du får ikke kopiere grafikk fra mine sider!