|
Verden er full av små mirakler. Neste gang det snør lett, så fang et lite snøfnugg på votten og se nøye på det. Er du heldig, er det en perfekt, sekskantet snøkrystall. Hadde du hatt en lupe og stor tålmodighet, kunne du ha fanget flere og konstantert at ikke to av dem er like. En tanke som blir overveldende i tett snøvær, når utallige milliarder av snøkrystaller faller mot bakken samtidig.
Snøkrystaller dannes i skyer, som består av bitte små vanndråper. For at snøkrystaller skal dannes, må mikrodråpene i skyene fortettes til større vanndråper. Denne fortetningen krever at det finnes partikler i skyene som dråpen kan fortettes rundt. Saltkrystaller fra havet, bakterier, bitte små korn av jord og til og med menneskelig forurensing er effektive ”kondensasjonskjerner” for vanndråper. Den rene, hvite snøen er altså avhengig av uren luft for å kunne dannes.
Luften
i skyene beveger seg stadig og temperaturen varierer mye. På sin ferd ned
mot bakken vil to snøkrystaller aldri oppleve nøyaktig de samme
forholdene, og det er årsaken til at du ikke finner to like krystaller.
Sekskantformen har også en fysisk forklaring : Vann består av ørsmå
vannmolekyler som automatisk vil ordne seg i heksagonal (sekskantet)
formasjon når temperaturen synker under 0 grader Celsius.
På veien ned mot bakken vil snøkrystallene som regel klistre seg sammen til store snøflak. I mildt vær vil snøflakene i tillegg inneholde mye vann. Slik kan vi få de kladdete ”snøkjerringene” som lett kan forvandle tørre veier til rutsjebaner en tidlig vårdag.
Siden vi ikke har observert hvert eneste snøkrystall som har drysset ned gjennom tidene, kan vi ikke være sikre på at alle er ulike. Amerikaneren Wilson ”Snowflake” Bentley gjorde imidlertid et tappert forsøk på å bekrefte teorien : Fra 1885 til sin død i 1931 tok han mer enn 5.000 fotografier av snøkrystaller, uten noensinne å finne to som var like.
Du får ikke kopiere grafikk fra mine sider! |
