Urkraft
Av Halldor Skard

Det sner, det sner.
Men stillheten inn i snehavet
kan jeg fråtse i øyeblikkets kjølige frukter.
Tankene klatrer ivrig mot en klar himmel
Knitringen fra sneen legger seg mykt inntil øret,
og snekrystallene smelter på min geipende tunge.
Jeg stuper inn i lysende dybder av bølgende sne.
Trettheten drukner i en munnfull av drikkeklar luft.
Jeg låner harens ben og spretter av sted.
Det er meg som er til – nå.

Jeg kan gjøre som jeg vil så lenge jeg er til.
Inn i krystallrommet under lav vintersol.
Åndedragene er den dype pust til det evige.
Blodet fosser utfor de bratte bakkene,
og slynges rundt svingene uten å miste balansen.
Ingen utsettelse av liv til i morgen.
Trangen til å være i bevegelse på ski – nå,
og ingen ting annet i verden.
Jeg fordyper meg
og forelsker meg
i min villeste fantasi.
For en glid!

Back

Du får ikke kopiere grafikk fra mine sider!