Vintersolverv

Den dagen i året solen har minst middagshøyde, 21. eller 22. desember på den nordlige halvkule kalles vintersolverv. 

Dagen har lenge før kristen tid blitt feiret på forskjellige vis verden over. Feiringen av vintersolverv er kjent fra Roma (saturnaliene), Norden (julen) og i vedisk, kinesisk, europeisk og hedensk symbolikk.

I sydlige land feiret romerne en stor fest kalt "Saturnaliene", da det var skikk å gi hverandre gaver. Dette var en fest for keiseren, Sol Invictus - den uovervinnelige sol. Tradisjonene rundt denne feiringen var imidlertid ikke noe romerne hadde funnet på, men de var tradisjoner som de romerske soldatene hadde tilegnet seg på sine tokt i det gamle Persia.

I likhet med solfesten ved vintersolverv gikk Saturnaliene opp i den kristne julefeiringa, og skikken med julegavene ble også vanlig i Norge.

Helt siden steinalderen har fastsetting av vintersolverv vært viktig. Megalittiske observatorier (4-5000 år gamle steinformasjoner i terrenget) ble brukt til å fastsette blant annet vintersolverv. Steinene som er plassert i flatt terreng ble brukt som siktepunkter, og dagen da sola står opp nøyaktig på motsatte sted der den gikk ned ved sommersolverv ble da lett å fastsette. Slike steinformasjoner er funnet blant annet i Frankrike, England og Irland.

Når hele fremtiden var avhengig av at solen begynte å stige høyere på himmelen er det ikke rart at den nøyaktige dagen var verdt en feiring, selv for fire-fem tusen år siden!

Se også siden om sommersolverv.

Back

Noe grafikk kommer fra meg.

Du får ikke kopiere grafikk fra mine sider!